Hvilke forsiktighetsregler bør tas når man bruker PVP-beskyttelsesfilm til konservering av frukt og grønnsaker?

Når man bruker PVP (polyvinylpyrrolidon) beskyttende film til konservering av frukt og grønnsaker, er det nødvendig å fokusere på de tre hovedmålene «sikkerhet og etterlevelse, optimal effekt og unngå negative virkninger». I kombinasjon med PVPs egenskaper, typene frukt og grønnsaker og bruksområder, bør følgende seks punkter spesielt merkes for å sikre balansen mellom konserveringsvirkning og mattrygghet:

I. Overhold strengt krav til sikkerhet og etterlevelse (den viktigste forutsetningen)

Selv om PVP er en mattilsetning som er godkjent av autoritative institusjoner som FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og USAs FDA (nummer E1201), må det brukes innenfor et overholdelsesrammeverk for å unngå sikkerhetsrisiko

1. Bruk PVP-råmaterialer som oppfyller krav til matkvalitet

Det er nødvendig å velge "matkvalitet PVP" (i stedet for industriell kvalitet, da industriell kvalitet kan inneholde urenheter som lavmolekylære polymerer og restmonomerer), og sørge for at renheten av råmaterialene oppfyller standardene (som K-verdi tilpasset, vanligvis K30 og K90, jevn molekylmassefordeling), for å unngå å innføre skadelige stoffer på grunn av undermåloppfylte råmaterialer.

2. Strenge kontroll med dosering for å unngå overdreven rest

Den tillatte daglige inntaket (ADI) av PVP er 0 til 50 mg/kg kroppsvekt. I praktiske anvendelser bør konsentrasjonen holdes innenfor 0,1 % til 0,4 % (det tidligere nevnte optimale området) for å hindre at rester overstiger sikkerhetsgrensen på grunn av for høy konsentrasjon (generelt bør rester på overflaten av frukt og grønnsaker være mindre enn 0,01 mg/kg). For eksempel kan bladgrønnsaker (som sallat) ved en konsentrasjon over 0,5 % føre til at rester overstiger grensen på grunn av bladenees sterke adsorpsjonsevne. Selv etter vasking kan det fortsatt være en risiko for sporavsetninger.

3. Gjennomfør grundig påvisning av rester og sporbarhet

Når det brukes industrielt, er det nødvendig å regelmessig ta prøver og teste PVP-restene på overflaten av frukt og grønnsaker (som kan påvises ved høytrykksvæskekromatografi (HPLC)) og føre logger over råvareinnkjøp og prosessparametere for å sikre full sporbarhet gjennom hele prosessen og overholdelse av krav til mattrygghetstilsyn.

II. Nøyaktig kontroll av konsentrasjon og filmtykkelse (sentrale tekniske parametere)

Effekten av PVP-film avhenger direkte av "konsentrasjon-tykkelse"-tilpasning. Feilaktige parametere kan føre til mislykket konservering eller kvalitetsnedgang.

Konsentrasjonen bør justeres i henhold til typen frukt og grønnsaker for å unngå en universal-løsning.

For frukt og grønnsaker med tykk skall og god lagringsevne (som epler og sitrusfrukter) kan en konsentrasjon på 0,2 % til 0,4 % brukes for å sikre et tett filmag.

For frukt og grønnsaker med tynne skinn og som er sårbare for skader (som jordbær og fersken), bør konsentrasjonen reduseres til 0,05 % til 0,1 % for å hindre at filmen blir for tykk og blokkerer porer på grunn av for høy konsentrasjon.

For bladgrønnsaker (løk, spinat): Konsentrasjonen bør ikke overstige 0,1 % for å hindre at filmlaget setter seg fast på bladoverflaten og påvirker bladpusten.

2. Tykkelsen bør holdes innenfor 1 til 5 μm, for å balansere "barrieregenskap" og "luftgjennomtrengelighet"

o for tynn (< 1 μm): Filmlaget er diskontinuerlig, utsatt for oksygen- og vannlekkasje, og har dårlig konserveringseffekt.

o for tykk (> 5 μm): Luftgjennomtrengeligheten faller brått, noe som fører til anaerob respirasjon i frukt og grønnsaker (danner alkohol og acetaldehyd, som for eksempel at jordbær utvikler en vinaktig lukt og tomatkjøtt blir mykt).

styringsmetode: Gjennom koblingen av «konsentrasjon + prosess» (for eksempel 0,2 % konsentrasjon kombinert med 5 minutters nedlasting, eller 0,1 % konsentrasjon kombinert med ultralydssprøyting), kan et passende film-lag på 2–3 μm stabil dannes. Ved behov kan en laser-tjukkelsesmåler brukes for verifikasjon.

III. Tilpass til typene frukt og grønnsaker og juster filmdanningsprosessen (for å unngå skade og feil)

De ytre egenskapene (glathet/hårete, tykkelse/tykkelse, tilstedeværelse eller fravær av porer) til ulike frukter og grønnsaker varierer sterkt, og prosessen må justeres spesifikt for å unngå at filmlaget mislykkes eller skader frukten og grønnsakene.

Frukt og grønnsaker med glatt hud og uten hår (epler, pærer, tomater)

Innmetoden (5 til 8 minutter) eller sprøytebelægningsmetoden kan benyttes for å sikre jevn dekning av filmen. Ved tørking skal temperaturen holdes på 25 til 30 °C og fuktighet på 50 % til 60 % for å hindre at filmlaget revner på grunn av høy temperatur.

2. Frukt og grønnsaker med fuzz på skallet og som lett setter seg fast (fersken, kiwi)

Innmetsmetoden er forbudt (fuzzet har tendens til å klibbe sammen, noe som fører til uregelmessige filmavsetninger). I stedet bør lavtrykks-sprøytemetode (trykk 0,2 til 0,3 MPa, dysseavstand 20 til 30 cm) benyttes.

Konsentrasjonen av o bør reduseres til 0,05 % til 0,1 % for å hindre at filmlaget dekker villi og blokkerer epidermale porer, noe som kan føre til hypoksi inne i frukten.

3. Frukt og grønnsaker med skjøre og lett skadde skall (jordbær, blåbær)

vedtar «lavtemperatursprøyting + korttids-tørking» (temperatur < 25 °C, tørketid < 30 minutter) for å redusere mekanisk skade på frukt og grønnsaker under prosessen.

0,1 % til 0,2 % glyserol (plastiseringsmiddel) kan tilsettes PVP-løsningen for å øke fleksibiliteten i filmen og hindre at den sprukker ved svært små deformasjoner av frukten.

4. Bladgrønnsaker (salat, selleri)

vedtar «sprøyting + sentrifugaltørking»-prosessen (for å unngå at bladene absorberer vann og blir myke på grunn av langvarig opptvilling);

Tykkelsen på o-filmen bør holdes på 0,8 til 1,5 μm for å hindre at filmlaget blir for tykt og påvirker bladene sin fotosyntese (selv om det ikke er lys i lagringsperioden, bør stomata beholdes for ventilasjon).

4. Rimelig sammensetning for å forbedre konserveringseffekten (unngå begrensninger ved bruk av enkeltkomponenter)

Når PVP brukes alene, kan den antibakterielle egenskapen og fleksibiliteten til filmen være utilstrekkelig. Det er nødvendig å blande inn andre stoffer på en vitenskapelig måte, men det må legges vekt på kompatibilitet ved blanding.

1. Valg av sammensatte ingredienser (sikre og synergistiske)

o Forbedre antibakterielle egenskaper: Bland 0,5 % til 1 % kitosan (et naturlig antibakterielt middel, effektivt mot både mugg og bakterier) eller 0,1 % til 0,3 % plantebaserte essensielle oljer (som sitronolje, kanelolje, for å utvide antibakterielt spekter);

o Øke fleksibilitet og pustegjennomtrengelighet: Bland 0,1 % til 0,2 % glyserol (plastiseringsmiddel) eller 0,5 % til 1 % polyvinylalkohol (PVA, forbedrer strukturen i filmen);

o Øke fuktighetsbinding: Bland 0,2 % til 0,5 % kalsiumklorid (forsterker robustheten i vegcellenes cellevægger og reduserer vann-tap).

2. Forsiktighetsregler ved sammensettingsprosessen

Oppløsningssekvens: Løs opp PVP først (akselerer oppløsning ved vann temperatur på 30 til 40 °C for å unngå agglomerering). Etter fullstendig oppløsning, tilsett sakte andre komponenter (for eksempel bør kitosan løses i fortynnet eddiksyre og deretter tilsettes droppevis i PVP-løsningen for å unngå felling).

o Konsentrasjonssynergi: Når man blander, bør PVP-konsentrasjonen reduseres (for eksempel hvis 0,2 % PVP brukes alene, kan den reduseres til 0,1 % etter sammensetting med kitosan) for å unngå for høy totalinnhold av faste stoffer som fører til et for tykt filmag.

V. Vær oppmerksom på koordinering av etterfølgende rengjøring og lagring (for å sikre sammenheng i spiseopplevelsen og effekten)

Bevaringseffekten av PVP-film må kombineres med "etterbehandling" for å unngå at alle tidligere innsatser går tapt på grunn av feilaktig håndtering

Før konsumering bør det rutinemessig vaskes for å fjerne eventuelle rester

Selv om PVP er meget løselig i vann, er det fortsatt nødvendig å minne forbrukere om å «skylle med rennende vann i 10 til 20 sekunder før inntak», spesielt for frukt og grønnsaker med mange hudryn (som sitrusfrukter og gulrøtter), for å unngå rester av filmen som kan henge igjen i sprekker (selv om restene er harmløse i henhold til forskrifter, kan rengjøring fjerne forbrukernes bekymringer).

2. Under passende lagringsforhold, unngå å stole utelukkende på membranlaget.

PVP-film er ikke et "universelt konserveringsmiddel". Det må kombineres med lav temperatur (de fleste frukter og grønnsaker egner seg for 0 til 5 °C, og tropiske frukter og grønnsaker egner seg for 10 til 15 °C), lav fuktighet (relativ fuktighet 60 % til 80 %, avhengig av frukter og grønnsaker) eller regulert atmosfære (for eksempel 3 % til 5 % oksygen, 5 % til 8 % karbondioksid) for å maksimere bevaringstiden. For eksempel har jordbær behandlet med PVP-film, hvis de lagres ved romtemperatur (25 °C), bare en utvidet holdbarhet på 2 til 3 dager. Hvis de kjøles ned til 0 °C, kan det utvides til 7 til 10 dager.

3. Før behandling må frukter og grønnsaker sorteres for å fjerne dårlige produkter

Påfør kun PVP-behandling på frukt og grønnsaker som er "uskadet, fri for skadegjørere og sykdommer, og av passende modenhet". Unngå å blande inn råtne, skadde eller bakterieinfiserte frukter og grønnsaker – selv om disse er dekket med en filmaktig lag, vil indre sykdommer fortsatt spre seg og kan forurense andre sunne frukter og grønnsaker.

Seks. Vær oppmerksom på miljøfaktorers innvirkning på membranlaget (for å unngå svikt i membranlaget)

Miljøforhold under lagring og transport kan skade PVP-membranlaget, og det kreves målrettede forebyggende og kontrollerende tiltak

1. Temperatursvingninger: Unngå store temperaturforskjeller som kan føre til at filmlaget sprerker

Plutselige temperatursvingninger (for eksempel direkte eksponering for høye temperaturer etter at det er tatt ut av kaldt lager) kan føre til at frukt- og grønnsakskoene utvider seg og trekker seg sammen på grunn av temperaturforandringer, noe som igjen fører til sprekking og flaking av PVP-filmelaget. Temperatursvingningene i omgivelsene bør holdes innenfor 5 °C i løpet av 24 timer. Termobeholdere bør brukes under transport.

2. Fuktighetskontroll: Unngå høy fuktighet som kan føre til mykning av filmelaget eller lav fuktighet som kan føre til at filmelaget blir sprøtt

Høy fuktighet (relativ fuktighet > 85 %): Filmelaget har tendens til å ta opp fukt og bli mykt, mister sin tetthet og får reduserte barrieregenskaper.

Lav fuktighet (relativ fuktighet < 50 %): Filmelaget har tendens til vannavgivelse, sprøhet, sprekking og flaking.

Fuktigheten bør justeres i henhold til egenskapene til frukt og grønnsaker (for eksempel trenger bladgrønnsaker høy fuktighet på 75 % til 85 %, og epler trenger medium fuktighet på 60 % til 70 %). Ved behov bør luftfuktere eller tørkemidler plasseres i lagringsmiljøet.

Sammendrag

Hovedpunktene som bør merkes ved bruk av PVP-beskyttende filmer kan oppsummeres som «sikkerhet og etterlevelse er forutsetningen, nøyaktige parametere er kjernen, kompatibilitet med frukt og grønnsaker er nøkkelen, og videre samarbeid er garanti». Prosessen bør justeres i henhold til egenskapene til frukt og grønnsaker for å unngå at man utelukkende stoler på filmen. Samtidig bør matvarestandarder strengt følges. Bare på denne måten kan holdbarheten forlenges samtidig som sikres at sikkerhet, smak og næringsverdi ved konsum av frukt og grønnsaker ikke påvirkes negativt.